Av gjesteblogger Karianne Gamkinn (http://www.mammadamen.no)

Musikk og sang stimulerer både sansene og hjernen. Forskning viser at sang betyr noe spesielt i forholdet mellom foreldre og barn. Husker du den første sangen?

På 1870-tallet skrev nasjonalskalden Per Sivle ei voggevise du kanskje både synger for barna dine og selv fikk høre som liten: Den fyrste Song eg høyra fekk var Mor sin song ved Vogga. Dei mjuke Ord til Hjarta gjekk, og kunde Graaten stogga.

Ja, mors sang får ofte en spesiell plass i hjertet. I dag underbygger forskning Per Sivles vakre vise Den fyrste songen.

Sang er kjærlighet
Sang er en fantastisk måte å kommunisere med barnet ditt. Det beroliger, gir glede og kjærlighet. Sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo forsker på barn og sang. Hun hevder at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel. 

Dei sulla meg so undarleg, so stilt og mjukt te sova. Dei synte meg ein fager Veg upp fraa vaar vesle Stova skrev Sivle. Sang er sterkt. Og eksperimenter viser at den kan nå fram allerede til fosteret i mors liv og når barnet er nyfødt. Flere mener at sang virker beroligende fordi barn gjenkjenner mors hjerteslag fra fostertiden i musikkens rytme.

Sang er språk
Sang og musikk stimulerer både sanser og hjerne. Sang er smil og glede, og barnas første språk. Rytmen, tempoet og dynamikken er også viktige elementer når et ditt skal utvikle et verbalt språk. 

Den Vegen ser eg enno tidt naar eg fær Auga kvila der stend ein Engel, smiler blidt, som berre ei kann smila. Sivles ord har fulgt meg siden jeg var lita jente. Og sang har blitt viktig for meg i samværet med egne barn. Plutselig hører vi en sang vi liker på radioen. Treåringen drar oss med ut på gulvet, og vi danser og synger av full hals. Vi har kosetid med sanger på fanget, eller setter oss ned på gulvet med Singsang-kortene. Og ikke minst, sang fungerer som et naturlig springbrett til videre språkutvikling med bøker og litteratur. 

Sang er tradisjon
I Norge har vi en lang og flott barnesangtradisjon. Jeg liker å hente frem igjen sanger jeg husker fra egen barndom. Margrethe Munthe, Henrik Wergeland, Alf Prøysen, Thorbjørn Egner og Gustav Lorentzen og Øystein Dolmen har laget sanger jeg bærer med meg videre til mine gutter. Jeg er ikke alene. Mange av småbarnsforeldrene Wetlesen intervjuet i forskningsprosjektet sitt sier direkte at de vil videreføre den tryggheten de følte da moren sang for dem som små. 

Og når eg sliten trøytnar av i strid mot alt som veilar, eg høyrer stilt frå mor si grav den song som allting heilar er siste vers i Sivles Den fyrste songen. Per Sivles mor døde da han bare var to og et halvt år. Den fyrste songen er et minne, og et vitne om den bæreren av kjærlighet, trygghet, glede og tradisjon sang er for oss – både barn og voksne. 

Kilder:

Det musiske mennesket av Jon-Roar Bjørkvold (1991)
Forskningsmagasinet Apollon (Universitetet i Oslo)
Den fyrste songen av Per Sivle